Hei gamle landevei!

Hei på dere alle.

Beklager at denne avsluttende blogposten kommer såpass seint, men grunnet jobb, hytteturer og studier i Bordeaux har vi i teamet vært ganske så opptatte etter at vi kom hjem fra det store utlandet.

Vi i teamet ønsker å takke alle dere som har fulgt med oss på bloggen, det er kjekt med tilbakemeldinger og lyd fra det lange landet vårt når vi er ute.

Men la oss se litt på oppholdet i Voi. Alt i alt har dette oppholdet vært en suksess. Fra vi satte våre ben i den lille byen mellom Nairobi og Mombasa (for dere som ikke er lommekjent, sjekk ut en eller annen kartside på nett ), har vi i teamet virkelig vært imponert over den jobben som blir lagt ned i CHRISC arbeidet der nede. Det er mange som gjør en fantastisk innsats, men mest av alt må vi takke Fred Nyambu og Evans Odago for deres innsats. fred er født og oppvokst i Voi, mens Evans er en del av et utveklingsprogram fra CHRISC Nairobi. Både Fred og Evans jobber med CHRISC døgnet rundt, og jeg håper dere alle tar de med i bønn om at de må klare å få livene til å gå rundt også utenfor CHRISC. Evnas sitt opphold i Voi er akkurat blitt utvidet, noe som gjør at det blir lettere for de å gjennomøre noen av planene sine. Det som virkelig har gjort et stort inntrykk er hvordan disse gutta virkelig bryr seg om barna og ungdommene i CHRISC Voi. Denne omsorgen er virkelig rørende å se på.. (kanskje spesiellt for oss lærerstudenter i teamet)

Vi hadde tre seminardager i løpet av oppholdet. Etter samtaler på forhånd med CHRISC Voi kom vi frem til at seminarer om alkohol, narkotiske stoffer og fundraising var gode seminarer å ha. Seminardagene varte fra 09:00 til 16:00 (sånn ca). Deltagerne var CHRISC ledere i lokallagene i Voi, i alt ca 30 stk. Deriblandt var der ca. 10-12 jenter. Som vanlig i Afrika kom ikke alle på tiden, men alt i alt må vi si at vi syns man er relativt bra punktlige i forhold til forventningene. Første seminardag var det Anne-Kari og Steinar som hadde ansvar om. Her snakket de om narkotika, med hovedvekt på hva som er vanlig i nærområdet. Enkelte narkotiske stoffer er lovlig i Kenya, og problematikk rundt disse stoffene skapte stor debatt blandt seminardeltagerne. Den andre seminardagen hadde Aud og Alex ansvaret for. Her tok de opp alkohol og nikotinproblematikk. Også her fikk man igang gode diskusjoner, og mange ideer om hvordan man skulle formidle budskapet fra disse seminarene videre kom opp. Siste seminardag hadde vi satt av til Fundraising. Tanken om å samle inn penger er vanskelig i Voi, der folk flest ikke har mye penger og ofte må samle inn penger til å begrave sine nærmeste. Dagen ble en suksess, og med veldig engasjerte deltagere fikk man mange gode forslag og ideer til fundraisingdager. Dette blir en oppgave for teamet neste år å ta tak i videre! Vi er OK fornøyd med gjennomføringen av seminarene, men ser mange forbedringspotensialer til neste år.

Vi har også deltatt på fotball- og volleyballturnering i løpet av vårt opphold i Voi. Fotballturneringer ble arrangert den første lørdagen vi var der, og mange spillere deltok. Her var det blanda lag i klassene u15 og u12. Alle lag måtte ha to jenter på banen til en hver tid, og det var fint å se at jentene var så aktive. Under fotballturneringen fungerte vi som ledere, med oppgaver fra å markere opp banen til å dømme finaler. Dette var en positiv opplevelse, selv om vi med våre europeiske sinn nok kunne tenke seg at ting ble gjort litt mer på forhånd. Volleyballturneringen var kun for morro skyld, og her deltok også vi fra Bergen. Også her var det mixlag, noe som ikke fungerte like bra som på fotballen. Her ble jentene flytta rundt på banen, litt som det passet best for gutta. Alikevell var det positivt å se at jentene var med, og at de alikevell hadde det gøy, selv om de kanskje ikke ble like aktive som vi håpet.

Kan ikke avsløre alt som har skjedd i Voi allerede, men den siste kveldne ble spesiell. Da var vi alle invitert hjem til Fred på Chapati. Anne-Kari og Aud dro i forveien, og lærte å lage disse herlige lefsene av kona til Fred. Denne kvelden var minnerik, og her ble mange erfaringer og minner delt. Her var også noen av lederne med, spesiellt invitert av Fred. Måten han involverer trenerne er helt fantastisk!

Alt i alt har vi hatt et meget bra opphold i Voi. Vi dro dit med litt lave forventninger, men ledere, spillere og trenere i CHRISC Voi har virkelig sprengt vår forventningsskala. Selv om det alltid er forbedringspotensiale har CHRISC arbeidet i Voi kommet langt, og med leder som Fred og Evans er vi sikre på at arbeidet i Voi kommer til å utvikle seg masse i årene som kommer.

Vi vil også benytte denne anledningen til å rose CHRISC Kenya. Jobben som blir lagt ned på nasjonalkontoret i Nairobi er stor, og nasjonalkoordinator Dedan gjør en massiv innsats for at alle lokale avdelinger i Kenya skal utvikle seg. CHRISC Kenya er full av ildsjeler som jobber døgnet rundt for at ting skal fungere godt.

Til slutt vil vi komme med en innstilling om at vi har med CHRISC Voi og CHRISC Kenya i bønn gjennom de neste semesterene i Bergen. Vi gleder oss til temakveld til høsten, håper så mange som mulig møter opp når den tid kommer!!

–God bless–

Vi er innkvarterte paa Scripture Mission, ein tidlegare misjonsstasjon. Og som paa dei fleste tidlegare misjonsstasjonane er denne pryda med bilete av kvardagsnoreg, straalande sol, nydelege fjordar, snoe dekka fjell og romantiske fiskevaer. Det slaar sjeldan feil det der.

I gaar bistod vi dei frivillige her i Voi i gjennomfoeringa av ei mixtrunering. Innsatsen til Fred og Evans er enorm, og det same er entusiasmen og omsorgen dei visar for borna dei jobbar med. I turneringa vart fremjing av kvinner si deltaking i idrett vektlagt, samt at alle skulle faa vaere med sett i sentrum. Turneringa skulle byrje 0900, oppmoetet var sett til 0800. 0830 byrja eg aa merkje opp banen for hand. Ein pose krit, krokrygg og smaa nevar med kritt dryssa langs linjene. Vi venta og paa maala som skulle lagast for annledninga. Turneringa starta kvart over ti, trass i at alle laga ikkje var kome. Saa fort kampane var sette i gang og kyr og geiter jaga av banen, floeyt det meste fint, trass i at maala ikkje var komne. Desse kom til kvartfinalen, som byrja omlag kl 14. Det viste seg at dei som skulle lage maala var moebelsnekkarar og vane med aa forhalde seg til maaleeininga fot, noko som resulterte i at maala som skulle maale 2*3 meter vart relativt smaa. Bra, veldig bra. Enden paa visa var at alt materiale vart frakta opp til banen og maala snikra der.

God stemning, fint vaer og glade born gjorde at turneringa vart ein stor suksess. Utdeling av preimar, talar og informasjon om krik oppsummerte dagen, og alle gjen noegde heim. Kontrastane til fjoraarets tur til Mbulu kunne knapt ha vore stoerre. I Voi brenn folk for CHRSIC ideen og vil noko med den. Ting er i orden, systema fungerar og folka her jobbar maalretta. Vi faar kvitteringar paa alt, og planlegg det meste. I Voi stemmer opplysningane vi faar med det vi ser, og utfordringar eller problem blir ikkje gjoeymde eller bagatelliserte. I det heile er det veldig inspirerande aa sjaa korleis frivillig arbied faar ein h eilt ny dimmensjon!

I dag er det soenda og fridag. Ettermiddagen er sett av til fjelltur. Saa faar vi sjaa om vi orkar. Seinare i veka er det seminar. Det vert spannande.

Jaja, det faar vaere noko for denne gong. No maa eg kome meg til ein barberar.

Steinar

Og endelig var vi i Voi!

Ja.. DA var vi endelig i Voi, og det kjennes godt..! ikke mer aa si om den saken! Reisen fra Nairobi gikk bra, og bare en halvtime etter ankomst var Aud (som naa kalles Jen) og A-K (Anna) i gang med fotballtrening med Voi-jentene. FOtballkunnskaper skal nok ikke skrytes opp i skyene, men goey var det. Fantastisk med en saa varm velkomst!

Har blitt godt kjent med to av lederne her – Fred og Evans, og de gjoer en fantastisk jobb! Alt er paa frivillig basis, og de er saa engasjert i det de gjoer. Veldig inspirerende aa faa vaere med og se det de gjoer her, noe aa huske paa naar vi kommmer hjem til Norge!

Ser av kommentarer paa forrige innlegg at noen lurer paa hvordan det gikk med Musungus-OC-kampen, og jeg kan da med stor glede informere om at seieren gikk til the Musungus

Vi har det veldig bra, og stemningen paa teamet kunne ikke vaert bedre!Herlig at saa mange foelger med paa bloggen! Haaper alt staar vel til hjemme i Noreg. Hoerer rykter om tropetemperaturer!

Glade hilsener fra A-K