Hei gamle landevei!

Hei på dere alle.

Beklager at denne avsluttende blogposten kommer såpass seint, men grunnet jobb, hytteturer og studier i Bordeaux har vi i teamet vært ganske så opptatte etter at vi kom hjem fra det store utlandet.

Vi i teamet ønsker å takke alle dere som har fulgt med oss på bloggen, det er kjekt med tilbakemeldinger og lyd fra det lange landet vårt når vi er ute.

Men la oss se litt på oppholdet i Voi. Alt i alt har dette oppholdet vært en suksess. Fra vi satte våre ben i den lille byen mellom Nairobi og Mombasa (for dere som ikke er lommekjent, sjekk ut en eller annen kartside på nett ), har vi i teamet virkelig vært imponert over den jobben som blir lagt ned i CHRISC arbeidet der nede. Det er mange som gjør en fantastisk innsats, men mest av alt må vi takke Fred Nyambu og Evans Odago for deres innsats. fred er født og oppvokst i Voi, mens Evans er en del av et utveklingsprogram fra CHRISC Nairobi. Både Fred og Evans jobber med CHRISC døgnet rundt, og jeg håper dere alle tar de med i bønn om at de må klare å få livene til å gå rundt også utenfor CHRISC. Evnas sitt opphold i Voi er akkurat blitt utvidet, noe som gjør at det blir lettere for de å gjennomøre noen av planene sine. Det som virkelig har gjort et stort inntrykk er hvordan disse gutta virkelig bryr seg om barna og ungdommene i CHRISC Voi. Denne omsorgen er virkelig rørende å se på.. (kanskje spesiellt for oss lærerstudenter i teamet)

Vi hadde tre seminardager i løpet av oppholdet. Etter samtaler på forhånd med CHRISC Voi kom vi frem til at seminarer om alkohol, narkotiske stoffer og fundraising var gode seminarer å ha. Seminardagene varte fra 09:00 til 16:00 (sånn ca). Deltagerne var CHRISC ledere i lokallagene i Voi, i alt ca 30 stk. Deriblandt var der ca. 10-12 jenter. Som vanlig i Afrika kom ikke alle på tiden, men alt i alt må vi si at vi syns man er relativt bra punktlige i forhold til forventningene. Første seminardag var det Anne-Kari og Steinar som hadde ansvar om. Her snakket de om narkotika, med hovedvekt på hva som er vanlig i nærområdet. Enkelte narkotiske stoffer er lovlig i Kenya, og problematikk rundt disse stoffene skapte stor debatt blandt seminardeltagerne. Den andre seminardagen hadde Aud og Alex ansvaret for. Her tok de opp alkohol og nikotinproblematikk. Også her fikk man igang gode diskusjoner, og mange ideer om hvordan man skulle formidle budskapet fra disse seminarene videre kom opp. Siste seminardag hadde vi satt av til Fundraising. Tanken om å samle inn penger er vanskelig i Voi, der folk flest ikke har mye penger og ofte må samle inn penger til å begrave sine nærmeste. Dagen ble en suksess, og med veldig engasjerte deltagere fikk man mange gode forslag og ideer til fundraisingdager. Dette blir en oppgave for teamet neste år å ta tak i videre! Vi er OK fornøyd med gjennomføringen av seminarene, men ser mange forbedringspotensialer til neste år.

Vi har også deltatt på fotball- og volleyballturnering i løpet av vårt opphold i Voi. Fotballturneringer ble arrangert den første lørdagen vi var der, og mange spillere deltok. Her var det blanda lag i klassene u15 og u12. Alle lag måtte ha to jenter på banen til en hver tid, og det var fint å se at jentene var så aktive. Under fotballturneringen fungerte vi som ledere, med oppgaver fra å markere opp banen til å dømme finaler. Dette var en positiv opplevelse, selv om vi med våre europeiske sinn nok kunne tenke seg at ting ble gjort litt mer på forhånd. Volleyballturneringen var kun for morro skyld, og her deltok også vi fra Bergen. Også her var det mixlag, noe som ikke fungerte like bra som på fotballen. Her ble jentene flytta rundt på banen, litt som det passet best for gutta. Alikevell var det positivt å se at jentene var med, og at de alikevell hadde det gøy, selv om de kanskje ikke ble like aktive som vi håpet.

Kan ikke avsløre alt som har skjedd i Voi allerede, men den siste kveldne ble spesiell. Da var vi alle invitert hjem til Fred på Chapati. Anne-Kari og Aud dro i forveien, og lærte å lage disse herlige lefsene av kona til Fred. Denne kvelden var minnerik, og her ble mange erfaringer og minner delt. Her var også noen av lederne med, spesiellt invitert av Fred. Måten han involverer trenerne er helt fantastisk!

Alt i alt har vi hatt et meget bra opphold i Voi. Vi dro dit med litt lave forventninger, men ledere, spillere og trenere i CHRISC Voi har virkelig sprengt vår forventningsskala. Selv om det alltid er forbedringspotensiale har CHRISC arbeidet i Voi kommet langt, og med leder som Fred og Evans er vi sikre på at arbeidet i Voi kommer til å utvikle seg masse i årene som kommer.

Vi vil også benytte denne anledningen til å rose CHRISC Kenya. Jobben som blir lagt ned på nasjonalkontoret i Nairobi er stor, og nasjonalkoordinator Dedan gjør en massiv innsats for at alle lokale avdelinger i Kenya skal utvikle seg. CHRISC Kenya er full av ildsjeler som jobber døgnet rundt for at ting skal fungere godt.

Til slutt vil vi komme med en innstilling om at vi har med CHRISC Voi og CHRISC Kenya i bønn gjennom de neste semesterene i Bergen. Vi gleder oss til temakveld til høsten, håper så mange som mulig møter opp når den tid kommer!!

–God bless–

Vi er innkvarterte paa Scripture Mission, ein tidlegare misjonsstasjon. Og som paa dei fleste tidlegare misjonsstasjonane er denne pryda med bilete av kvardagsnoreg, straalande sol, nydelege fjordar, snoe dekka fjell og romantiske fiskevaer. Det slaar sjeldan feil det der.

I gaar bistod vi dei frivillige her i Voi i gjennomfoeringa av ei mixtrunering. Innsatsen til Fred og Evans er enorm, og det same er entusiasmen og omsorgen dei visar for borna dei jobbar med. I turneringa vart fremjing av kvinner si deltaking i idrett vektlagt, samt at alle skulle faa vaere med sett i sentrum. Turneringa skulle byrje 0900, oppmoetet var sett til 0800. 0830 byrja eg aa merkje opp banen for hand. Ein pose krit, krokrygg og smaa nevar med kritt dryssa langs linjene. Vi venta og paa maala som skulle lagast for annledninga. Turneringa starta kvart over ti, trass i at alle laga ikkje var kome. Saa fort kampane var sette i gang og kyr og geiter jaga av banen, floeyt det meste fint, trass i at maala ikkje var komne. Desse kom til kvartfinalen, som byrja omlag kl 14. Det viste seg at dei som skulle lage maala var moebelsnekkarar og vane med aa forhalde seg til maaleeininga fot, noko som resulterte i at maala som skulle maale 2*3 meter vart relativt smaa. Bra, veldig bra. Enden paa visa var at alt materiale vart frakta opp til banen og maala snikra der.

God stemning, fint vaer og glade born gjorde at turneringa vart ein stor suksess. Utdeling av preimar, talar og informasjon om krik oppsummerte dagen, og alle gjen noegde heim. Kontrastane til fjoraarets tur til Mbulu kunne knapt ha vore stoerre. I Voi brenn folk for CHRSIC ideen og vil noko med den. Ting er i orden, systema fungerar og folka her jobbar maalretta. Vi faar kvitteringar paa alt, og planlegg det meste. I Voi stemmer opplysningane vi faar med det vi ser, og utfordringar eller problem blir ikkje gjoeymde eller bagatelliserte. I det heile er det veldig inspirerande aa sjaa korleis frivillig arbied faar ein h eilt ny dimmensjon!

I dag er det soenda og fridag. Ettermiddagen er sett av til fjelltur. Saa faar vi sjaa om vi orkar. Seinare i veka er det seminar. Det vert spannande.

Jaja, det faar vaere noko for denne gong. No maa eg kome meg til ein barberar.

Steinar

Og endelig var vi i Voi!

Ja.. DA var vi endelig i Voi, og det kjennes godt..! ikke mer aa si om den saken! Reisen fra Nairobi gikk bra, og bare en halvtime etter ankomst var Aud (som naa kalles Jen) og A-K (Anna) i gang med fotballtrening med Voi-jentene. FOtballkunnskaper skal nok ikke skrytes opp i skyene, men goey var det. Fantastisk med en saa varm velkomst!

Har blitt godt kjent med to av lederne her – Fred og Evans, og de gjoer en fantastisk jobb! Alt er paa frivillig basis, og de er saa engasjert i det de gjoer. Veldig inspirerende aa faa vaere med og se det de gjoer her, noe aa huske paa naar vi kommmer hjem til Norge!

Ser av kommentarer paa forrige innlegg at noen lurer paa hvordan det gikk med Musungus-OC-kampen, og jeg kan da med stor glede informere om at seieren gikk til the Musungus

Vi har det veldig bra, og stemningen paa teamet kunne ikke vaert bedre!Herlig at saa mange foelger med paa bloggen! Haaper alt staar vel til hjemme i Noreg. Hoerer rykter om tropetemperaturer!

Glade hilsener fra A-K

Hillsong klokka 07.15

Jambo. Alex inne for forste gang.

I dag, lordag, ble vi vekket 07.15 av Hillsong paa full guffe. Viste seg at det var mopedverkstedet paa andre sida av gata som var igang! Litt morragretten da eller?

Ellers har vi det bra. I dag er det finaledag, desverre uten noen lag fra Voi. Jentene tapte mot et sterkt (og kanskje gammelt) MYSA lag, mens gutta tapte 4-0 mot Tanga, i en meget tett og jevn kamp der gutta var uheldige. Finaledagen blir alikevel spennende. Oss hvite, musungos, skal spille mot Organizing Comitee i dag. Satser paa seier.

Haaper dere leser bloggen!!

–God bless–

kveldsoppdatering!

Da er torsdagen snart over, og vi har naa vaert her i ca fem dager. Tiden flyr, vi nyter livet og har vent oss til african time. VENTING har naa blitt et kjaerkomment fenomen! Vi rusler rundt i Moshis gater, stopper opp for aa heie paa en kamp, sitter som sild i toenne i busser som suser avgaarde, og kjenner at vi har det godt. Lagene fra Voi har vi allerede faatt hilst paa og blitt litt kjent med. Goy naar jentelaget (u 13) vant foerste kamp igaar – naa har de blitt kvalifisert til A-sluttspillet!!

Ellers kalles Aud for tiden for A.U.D (Uttal hver bokstav paa engelsk), og foeler seg svaert komfortabel med det. Hun blir liksom litt mer yo-girl da Foroevrig har A-K og Aud ogsaa for foerste gang blitt kalt for frekke, derav kallenavnet frekkulf 1 og 2. Daarlig innflytelse fra Mr. Johannessen?? Det gikk imidlertid saa inn paa A-K at hun faktisk droemte om det i natt!! Aleks har idag kjoept seg, til ingens store overraskelse, manchester united skittentoyspose – kan ikke fatte at noe kan mangle i hans samling naa.

Det var nok for idag! God natt saa lenge!

A-K

Direkte inne fra Moshi, Tanzania

Javel, na e endelig hele teamet pa plass her i Moshi.  Lordag morgen satt alle teamets medlemmer klare pa sine fly til Amsterdam og gledet seg til a endelig fa samlet teamet pa flyplassen der. Aud og Steinar reiste fra Stavanger og A-K og Alex dro fra Oslo. Flyet til Oslo farerne hadde derimot ikke sa lyst til at vi skulle treffes, sa det bestemte seg for a fa tekniske problemer slik at A-k og Alex ikke rakk flyet videre til Kilimanjaro.  Sa mens Audog Steinar ankom Moshi i ni tiden lordags kveld, tok de to andre seg liten en rundtur og var i Paris, Addis Abeba og Nairobi for de endelig ankom Moshi i ett tiden pa sondag, de hadde da vert pa reise i nesten 36 timer!! Var godt a fa de frem:)

Vi har allerede fatt merke african time pa kroppen, men etter mye henging bade i gar og i morgentimene i dag fikk vi endelig gjort noe. Sa i dag har team Bergen, samme med diverse mer eller mindre frivillige lokale barn, vasket og ryddet 16 klasserom, bert pa pulter og stoler heilt t kreftene nesten tok slutt.. Men goy va det og mange trivelige folk har vi mott! I morgen blir det mer vasking og apningsseremoni av East Africa cup, det blir bra

Stemningen i teamet er god, vi ler mye, svetter litt, blir litt rode og koser oss masse!

So long

Aud

I morgen skjer det!

Ja, nå er det meste pakket og klart til turen. I morgen tidlig tidlig setter vi oss på flyet til Amsterdam der hele teamet samles, og på kvelden vil vi lande på Kilimanjaro airport i Tanzania. De første dagene vil vi bruke på å gjøre oss litt kjent i området, før east africa cup braker løs på tirsdag, det blir bra!

Aud

Three days to go!

Litt dårlig nedtellingsrunde her på teambloggen vår. Men nå er det altså bare tre dager igjen her i Norge!! Fjernt og uvirkelig, men GØY!  Vi gleder oss. Vi er litt spente. Vi er snart klare. Og vi tror dette kan bli.. ja – rett og slett BRA! Undertegnede kan forøvrig også si at det i disse dager går i innkjøp av solkrem, malariatabletter, forsikring, snakk om tur, sommerfugler i magen,  og alt annet viktig som må tenkes på/evt. fikses før en skal ut på eventyr! 

Vi er fortsatt takknemlige for forbønn! Det kommer alltid godt med!

Følg med på bloggen, så skal vi prøve å oppdatere underveis !

A-K!

Snart avreise for Team Kenya 09!

I skrivende stund sitter jeg med kaffekoppen i hånden og tenker at i dag er det bare 21 dager til TeamKenya setter seg på flyet i retning Kilimanjaro Airport! De 21 dagene kommer til å gå forrykende fort. . ! Og på vegne av resten av teamet tror jeg jeg kan si at vi gleder oss stort!

Vi har nå, via mailkontakt med Jimy (ansatt i CHRISC Voi) og Dedan (nasjonalkoordinator i CHRISC Kenya),  kommet fram til et program for turen. Mye spennende venter oss! Vi skal blant annet noen dager til Nairobi for å besøke CHRISC-arbeidet der. Der drives Fanaka-prosjektet, et dagsenter for barn som bor i slumområdene i Nairobi. Det har vært stor oppslutning rundt dette arbeidet, og det ser ut som om det har vært mange til hjelp. Man lurer derfor på om man skal starte opp noe lignende også i Voi. Dette er litt av grunnen til at vi drar innom Nairobi.

For tiden driver vi litt brainstorm på seminarer vi skal ha når vi kommer til Voi, særlig om narkotika- og alkoholmisbruk og fundraising. Det er dessverre mye alkohol- og narkotikamisbruk i disse områdene. Vårt fokus er på å forebygge, men det trengs nok også en del arbeid med fokus på avvenning. Jeg tror også her at jeg kan snakke på vegne av alle fire, og si at vi er spente på å se dette. Det blir nok spesielt og sikkert også mye trist. Men håper det vi har å komme med kan være til nytte og at det vi ønsker å formidle kan komme noen til hjelp. Her tror jeg forresten bønn kommer til stor hjelp, og vi er svært takknemlige for all bønn vi kan få!

Må jo få skryte litt av hele studentkrik Bergens innsats på CHRISC-løpet – vi samlet til sammen inn rundt 100 000 kroner. Dette er så bra, og kommer til å være til stor hjelp for mange lokallag i Kenya. Strålende innsats!! Tusen takk!

20. juni reiser vi altså. Det blir en dag full av forventninger og glede. . ! først til Moushi; East African Cup. Etter en uke her med mye fotballglede, utsikt mot Kilimanjaro, hese heiastemmer, svette t-skjorter og glade smil, reiser vi videre til Nairobi, blir der et par dager for så å reise ned til Voi.

Igjen, vi setter stor pris på bønn for turen, og kan altså melde fra om at stemningen i teamet ikke kunne vært bedre! Vi er klare til dyst! HURRA

CHRISC Voi – status presens

Vi er godt i gang med planlegginga av turen, både med å møtast teamet og med å dra på weekend. Sentralt i planlegginga står og korrespondansen med CHRISC Kenya og spesilet Voi. Nett no jobbar vi med å få på plass ei skisse for eit program for opphaldet i Voi. Vi har fått ei lita oppdatering på korleis ståa er der, og det tenkte vi de kanskje ville vite. Jimmy Mykusi skriv (fritt omsett av underteikna):

Her i Voi har vi i augneblinken ei turnering for gutar under 14, for 7′er lag for jenter. Tureringa er i ein omleggingsfase då vi ynskjer å danne eit seriesystem, både med u-14 klasse, men og med ein u-18 klasse slik at dei som har vore med på u-14 kan være med vidare i turneringa. Potensialet her er stort og ting går godt!

Jimmy avsluttar med å ynskje oss velkomne til Voi.

Stemninga på teamet er på topp, og vi gler oss til ta fatt på arbeidet.